Rasende og i behov for en advokat! Journalkrangel med sykehuset!

Jeg har i et halvt år forsøkt å få ut journalen min fra Sørlandet sykehuset, men de holder på den som om den skulle være bærer av et eller annet forferdelig virus.

Noen som vet hvordan man går fram for å få en forklaring  på deres motstand for å gi ut journalen? 

Ordentlig fortvilt 😭

#journal #advokat 

Kjernejournal og overgrep

Du kommer på voldtekts - eller overgrepsmottaket. De ber deg om å fortelle detaljert hva som har skjedd, de kler av deg alle klærne og tar bilder av skadene dine. Du føler deg så nedverdiget. Men de er hyggelige, de ivaretar og de klandrer deg ikke i nærheten av hva du selv gjør. Ja, for i vårt samfunn, så hadde jo alle voldtekter vært unngått "hadde jeg bare". Men midt oppe i avhøret legene presser deg gjennom, blir du usikker på hvor mange som får vite at du har vært her på overgrepsmottaket. Beskjeden er klar, ingen! Så fremt du som pasient ikke ønsker det. Journalføringen er også anonym på denne avdelingen, så kommer du på sykehuset for å fjerne blindtarmen, vil ikke de se at du har vært inne på overgrepsmottaket. Så når du får e-post om at du nå kan se denne kjernejournalen din, aner du fred og ingen fare. Helt til du åpner den, og ser at alle helsepersonell kan se at du har vært inne på overgrepsmottaket. Svart på hvit, i kjernejournalen. Så neste gang du kommer på sykehuset for å fjerne blindtarmen, ja - da kan de se det. 

Hva er problemet lurer helt sikkert mange. Hvor er tryggheten og troverdigheten man bør ha til slike steder? Hodet mitt raste. Jeg kjenner ei som har blitt utsatt for overgrep av en psykolog, overgriper finnes i alle samfunnslag. Hvor trygt er det at "hvem som helst", riktig nok loggført og riktig nok ikke "uten grunn" kan gå inn å se din kjernejournal? Men helt ærlig, hvem blir trodd? Den uføre jenta som ble voldtatt av psykologen hun gikk til for å bearbeide en barndom med omsorgssvikt - eller den dyktige og anerkjente psykologen? Og om han skulle sjekke hennes kjernejournal, så har han vel en god grunn for å gjøre det...

Kjære helsenorge? Hva med å beskytte de som har vært utsatt? Best mulig? Og iaf opplyse om at det kommer i kjernejournalen at man er på slike mottak. Hva med å være litt "føre var". 

Skremt og kvalm.

________________________________________________________________________________________________________________________________

#kjernejournal #overgrep #voldtektsmottak #tillit #helse #sykehus #leger #sykepleier

Å leve i skjul

Når et menneske, med sitt nettverk - gjør at et annet menneske, må flytte fra sitt nettverk, er noe uutholdelig feil. 

Du kan anmelde, eller gjemme deg. Jeg var ikke sterk nok til å anmelde. Gjemme seg, det koster vel ikke så mye?

Ensomheten, frykten, å være uten familie og venner. På et nytt sted. Jo, det koster mye. 

Enkelte dager kan man lure på hvorfor en skal kjempe. 
Men vi gjør det, alle sammen - for det er slik vi er vi mennesker! 

Vi kjemper!

- men la oss kjempe sammen! 

________________________________________________________________________________________________________________________________

#overgrep #overgriper #trusler #frykt #ensomhet 

Takk til støttesenter mot Incest, Oslo!

Barn som opplever omsorgssvikt og overgrep, mister troen på systemet. Tillit til leger, barnevern, lærere, politi o.l blir preget av en verden hvor man ikke kan stole på sine nærmeste. Jeg var så redd for konsekvensene av å dele min historie, at jeg blånektet da legene konfronterte meg med skader som minnet om overgrep. 

Har du opplevd overgrep og trenger noen å prate med, anbefaler jeg virkelig å ta kontakt med smi Oslo. Her fikk jeg være anonym, jeg fikk bruke tid til å bli trygg på at jeg fikk bestemme hva som skulle skje videre. For første gang ble jeg trodd og mine ønsker og grenser ble respektert. Å leve under et annet menneske sine trusler gjorde at jeg ikke klarte dele historien min der heller, men jeg fikk mye håp ved å se at det var mulig å prate om noen av de vonde hemmelighetene. 

 

Tusen takk, smi Oslo ❤

_______________________________________________

#overgrep #sentermotincest #støttesenter #smioslo

www.sentermotincest.no

Hold bena hennes

Stemmen hans brenner seg vei gjennom hjernen, helt til den når det sentret som skaper ubehag og uro. Ikke igjen, tenker jeg - og forsøker å tenke på noe fint som har skjedd i løpet av dagen, eller gode planer for morgendagen. "Hold bena hennes, hun er klar nå" - jeg klarer ikke kjempe i mot, bildet på netthinnen kveler pusten min, og med ett er jeg kald og svimmel. Tårene fosser, alt man har lyst til er å ringe noen som kan være sammen med en. Men dette er min kamp. For jeg er som enhver vanlig person du har i omgangskretsen din. 

Det florerer med gode sitater på Facebook og andre sosiale media. Et av de som har festet seg er dette, "Be kind, for everyone you meet is fighting a battle you know nothing about". Det er så treffende. Vi har så lett for å sette oss over hverandre, mene og synse så mye om hva som er riktig for andre å gjøre. Men når alt kommer til alt, så vet vi faktisk ingenting annet om hverandre - enn det som blir formidlet. Jeg kjenner mange hverdagshelter som er utsatt for omsorgssvikt og seksuelle overgrep og voldtekt. Noen er narkomane. En gruppe mennesker som ofte blir stigmatisert. Andre er uføretrygdet, også en gruppe som gjerne blir stigmatisert. Noen er innlagt på psykiatrisk sykehus og andre er som meg, tilsynelatende resurssterke mennesker - med rak rygg og en hjelpende hånd til venner og familie. Når jeg får kommentaren om at jeg ser litt bleik og sliten ut, og at det kanskje er på tide å slappe av litt, så svarer jeg at det bare har blitt noen sene kvelder. Og at det ordner seg nok med en god helg! 

Jeg forteller ikke om stemmen hans, og bildene som enkelte netter stjeler all nattesøvn. Jeg forteller ikke om frykten for at han plutselig skal stå i døråpningen, klar for å ta seg til rette igjen. Hvorfor gjør jeg det ikke, lurer du kanskje. Hvordan kan jeg? Er mitt motsvar. Hva ville du sagt til meg? I kveld kjenner jeg meg sliten. Jeg er sliten fordi jeg lever dobbelt. Et liv verden ser, men med en usynlig indre kamp, som krever så alt for masse i perioder. Jeg var 9 år den gangen han mente jeg var klar for han. Og jeg husker fortsatt stemmen, luktene og lydene - og den enorme smerten i kroppen før alt ble helt svart. Min kamp. 

Når jeg går forbi folk på gata, så har jeg det i bakhodet at personen jeg passerer, kan kjempe samme kampen som meg - eller kampen mot sykdom eller fortvilelse. Så jeg møter blikket, og spanderer et lite smil som jeg håper signaliserer: jeg ser du er her på gata, du er en del av flokken - du er verdt noen sekunder av min tid i form av et blikk og et smil. Uavhengig om du er arbeidsfør, rusavhengig osv. 

Har du opplevd seksuelle overgrep; snakk med noen! Vær så snill :) Det er mange der ute som vil lytte! - og som tror deg!

________________________________________________________________________________________________________________________________

#seksuelleovergrep #overgrep #minner #tavarepåhverandre #omsorg #respekt 

Har leger og sykepleier det i bakhodet, at den vanskelige pasienten kan ha vært utsatt for vold og eller overgrep?

En sann historie

Midt på natta, blir en 20 år gammel ung kvinne levert utenfor akuttmottaket, til et av landets middels store sykehus. Hun stabber seg innenfor, livredd og dårlig. Legen spør henne, hva som feiler henne. Hun formidler at hun har enorme smerter i magen. På grunn av feber, og fordi legen ikke finner ut hva som er årsaken til smertene - blir hun innlagt. Den unge kvinnen er livredd. Hun gråter og gråter. Sykepleieren på jobb, kjefter i det hun prøver å sette intravenøst - og den unge kvinnen motsetter seg enhver berøring, i full panikk. Hun mangler ordene til å fortelle at hun nettopp hadde blitt voldtatt. Og at feberen kom på grunn av en voksende infeksjon i underlivet. Hun gråter seg livredd gjennom natta, og får reise hjem igjen på antibiotika dagen etterpå. I journalen står det at hun ble behandlet for udefinerbare magesmerter. 
__________________________________________________________________________________________________________________________________

Dette kan være en enkelthistorie. Det kan være uflaks som gjorde at jeg møtte på denne sykepleieren som kanskje ikke skulle vært på nattevakt den natta. Men etter å ha møtt andre voldtekt- og overgreputsatte, ser jeg det ikke som veldig usannsynlig at det sitter mennesker der ute som har opplevd lignende episoder på sykehuset. Det er vanskelig for leger og sykepleiere å møte mennesker som ikke forteller den fulle og hele sannhet til dem. Dog kan man sette spørsmålstegn ved hvor mange som er i stand til å fortelle den fulle og hele sannhet når de blir innlagt på sykehuset. I mange tilfeller må legene jobbe for å finne ut årsaken. I mitt tilfelle var det ingen som spurte om det hadde skjedd noe. Når en ung kvinne kommer inn midt på natta, er ikke det et spørsmål det burde vært nærliggende å spørre om, når hun motsetter seg enhver berøring? Mitt ønske er at alle som har opplevd vold og overgrep skal bli sett, uten å måtte kjempe for det. For at de skal bli sett, må kanskje sykehuset se noen for mange - enn noen for få. Det å ha blitt spurt om man var utsatt for noe, dersom man ikke var det - smerter nok ikke like mye som fortvilelsen av at ingen forsøker å finne deg i stillheten, dersom du har blitt utsatt for noe. 

Kjære leger og sykepleiere, våg å se oss. Det er mange signaler som blir sendt av både barn og voksne utsatt for vold og overgrep, pugg noen av dem; men ikke minst våg å vær tilstede på en slik måte som vekker tillit. Ofte er det nok til å få flere signaler om hva som har skjedd. Jeg tenker tilbake på den sure sykepleieren. Hva om hun i stedet for å være sint, hadde brukt de tre minuttene på å sette seg ned - snakke rolig, og spørre om hvorfor jeg var så redd. Hvordan ville historien gått da? 

Våg å se en for mye! 
__________________________________________________________________________________________________________________________________
#sykehus #leger #sykepleier #voldtekt #overgrep #vold
 

Barnevernet

I dag er det norske barnevernet i hard motvind i media, og man hører mer om barn de har tatt ut av familien på feil grunnlag, og man hører om de barna de har forsømt. Personlig kjenner jeg to familier, som har hatt harde runder med barnevernet. Uten at jeg kan sette meg som Gud, og være altvitende. Men hva med alle suksesshistoriene? Hvor er de? Voksne menneske som slipper å sitte og se tilbake på en vond barndom med omsorgssvikt, men som kanskje har noen brutale minner om det å bli flyttet fra familien sin. Hvor mange ganger drømte ikke jeg om at noen skulle hente oss, ta oss med til et godt og lunt sted hvor ingen var truende. 

Av tiltak de 3-4 årene familien hadde kontakt med barnevernet, er støttekontakt og avlastning en helg i mnd det eneste jeg selv husker og som også er dokumentert i barnevernespapirer på oss. Det var etter at jeg ble myndig at interessen for å vite hva barnevernet egentlig visste om vår hjemmesituasjon meldte seg. Ut i fra den hjelpen vi hadde fått som barn, var jeg overbevist om at de ikke visste noe. Desto vondere var det å få utleverte en bunke med papirer, som bekreftet at de viste en hel del - uten å gjøre noe. 

Formildende omstendigheter: 
1. Det er ikke lett for barnevernet å avdekke situasjonen når mor lyver til dem. 
2. Det er noen år siden, så fokuset på vold og overgrep var ikke så stort som det er i dag. 
3. Liten plass "hvor alle visste av alle". 
4 (og den verste). Jeg var en nøtt, det var ikke lett å få min tillit - og få meg til å prate. 

Det er ingenting man kan få gjort med hva barnevernet gjorde, og ikke gjorde, den gang, nå. Man må bare akseptere at det ble slik og gi slipp på det. Til tross for det så ligger det et ønske der, om å få en beklagelse. Og det å få informasjon nå, om at man har tre år på seg til å klage på barnevernet, fra den dagen man henter ut papirene sine - var et sjokk. Mine tre år har gått. 

Jeg skulle ønske at jeg var en av de som kunne heve min røst og skryte av et godt barnevern, for jeg tror virkelig det er mange der ute som kan det! Jeg skulle ønske jeg kunne vært skjermet fra det vonde jeg har gått gjennom, men samtidig hatt fantasi til å sette meg inn i hvordan det kunne blitt - slik at jeg kunne sagt: barnevernet tok meg fra mamma og pappa; det gjorde livet mitt mye enklere som voksen! Jeg eier ikke den historien, men det hadde vært godt å høre noen andre sin!

________________________________________________________________________________________________________________________________

#barnevern #foreldelsesfrist #barndom


 

Kort innblikk i bakgrunnen - offentlige hjelpeinstanser som sviktet.



Et halvt meter langt menneske, på gode fire kg. Frisk og sterk, ja alle kunne se at hun hadde hatt det godt i mors mage. Så godt at hun hadde valgt og bli der inne 14 dager over termin. Kanskje visste hun allerede da, at beskyttelsen ville forsvinne den dagen da hun tok i bruk sine egne lunger. 

"Pappa truet med å slå meg" står det i barnevernspapirene, flere slike hendelser er journalført og datert i løpet av de første årene på barneskolen. "Barnet finner mor livløs, mor blir sendt på sykehus". Begge foreldrene lider under rusens makt og har derfor store problemer med å ivareta barna sine. Far havner i fyllearresten for trusler og vold mot samboer. Far hadde også en kamerat som viste interesse for datteren hans. En dag blir interessen for stor. Barnevernet gir mor ansvar for at "far er skikket" til å ha barna når hun sender de til han. Mor følger ikke opp, mor trenger frihelger til å feste med kjenningene fra byens lokale puber, festing som fører til tvangssalg av hus og hjem.  

Et halvt meter langt menneske vokser seg større. Sterkere. Med to søsken med spesielle behov blir hun familiens ressurs. Dette dokumenteres i de samme barnevernspapirene; barnet har og tar stort ansvar for mindre søsken, søsken som er avhengige av og ser opp til storesøsteren. "Hun er så flink og selvstendig, den jenta!" Mor får skryt fra lærere og venner. Barnet lager mat, får småsøsken på skolen, legger de om kvelden, forteller historier og gjemmer de i selvlagde hytter (om nødvendig utendørs) - når volden i hjemmet blir for skremmende.

Politiet kom besøk.

Barnet var redd politiet. "Hvis du forteller hva som skjer, havner pappa i fengsel". Mang en natt drømte jenta at politiet kom og hentet pappa. Mang en natt våknet hun gråtende og redd. Dette bekreftes av avlastningsfamilien. Ja, for mor fikk avlastning hver tredje helg en periode. Tusen takk for det, kjære barnevernet! Avlastning fordi mor gikk jo skole samtidig som hun jobbet, og det var helt klart tøft for en alenemamma. Men hvorfor overså barnevernet rusproblematikken?

Tilbake til politiet. Kom politiet for å sette pappa i fengsel igjen? Nei, men politiet måtte beskytte pappas samboer, så fullepappa, jenta og hennes små (ja for det var jo hun som tok vare på dem?) - ble flyttet og forlatt et annet sted. Der fikk jenta lide under pappas hånd. 

Barnevernet kom på besøk. Mange meldte fra. Skolen. Naboer. Leger. Men i papirene kommer det fram at barnevernet trodde på mor. Mors løgner. Og at de ikke fulgte opp egne vedtak om uanmeldte hjemmebesøk. 

15 år gammel hadde jenta fått nok. Hun ba mor velge. Mor valgte voldelig samboer. 16 år gammel flyttet jenta på hybel. Mindre søsken flyttet naturligvis med henne. Men på papiret bodde de hjemme. Mor mottok barnebidrag og barnetrygd. Barna levde på stipend og den inntekten jenta kunne få på det lokale hotellet. De klarte seg. Og jenta, jeg - var stolt! Jeg fullførte videregående og begynte på høgskolen. Lojaliteten til foreldrene våre var stor, og det var aldri aktuelt og utlevere de for å få hjelp selv. Noe som innebar at man tok på seg all skyld, da ingen utenforstående voksne tok ansvar for å hjelpe oss barna ut av situasjonen vi sto i som yngre. Manglende hjelp fra offentlige instanser, gjør at et barn tror at det skal være sånn.  

                                                                                                                                                                                                                                   

Publiserer denne bakgrunnsinformasjonen slik at senere innlegg om ulike hjelpeinstanser gir mening. Kommer til å skrive om barnevern, møte med leger og sykehus, smso og overgrepsmottak. Hvorfor? Fordi jeg tror noen mennesker der ute trenger informasjon som jeg sitter på, jeg tror noen trenger håp og ikke minst fordi jeg alltid har vært stille!

#vold #barnevern #rus #alkohol #misbruk #løvetannbarn #omsorgssvikt 

 

 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017
hits